Skjønnhetsideal og identitet
Twiggy, Audrey Hepburn og Marilyn Monroe var alle skjønnhetsidealer i sin tid. De vakte stor oppmerksomhet ved å vise seg selv på en annen måte enn hva andre gjorde. Twiggy med sin tynne modellkropp, Audrey med sine store øyenbryn og Marilyn med den røde, ikoniske trutmunnen. De var alle ikoniske, og ungdommer flere tiår etter prøver å etterligne deres skjønnhet. Men hva definerer oss som skjønn, eller pen? Jo, det er alle disse ukebladene som gir oss en oppskrift om hvordan man kan bli tynnere, hvordan man kan trene rumpa og hvordan man skal ha håret. Og ikke for å glemme alle reklamene som går på TV; kremer med anti-aldring som skal gjøre huden din frisk, hårfarging så du ikke ser grå hår og skrubber som fjerner cellulitter. Man kan si at man ikke blir påvirket av disse tingene, men da lyver man. For vi blir alle påvirket.
Jeg vil si at det ytre styrer litt hvem du er. Hvor ofte gjør man ikke ting fordi andre gjør det? Hadde ingen andre brukt sminke, hadde ikke jeg heller giddet og klæsje tonnevis med foundation i ansiktet hver dag. Og det samme er det med gutter; bruker ingen andre hårvoks, så hadde vel ikke de heller gjort det? Vi blir styrt av samfunnet på en negativ måte, men er dette enkelt å endre på? Nei, absolutt ikke. Mennesker har blitt styrt av samfunnet de lever i siden tidenes morgen, men det er vi som er samfunnet, så vi har vel skyld i det selv?
Hvem jeg er som person avhenger av hvem jeg er venner med, familien min og hvor jeg bor. De er med på å forme oss fra starten. Her jeg bor har vi et helt annet samfunn enn om man bor i storbyen. De fleste kjenner hverandre, og man får fort vite det hvis noen ”skiller” seg litt ut. Dette kan være en negativ ting, men jeg føler ikke at det er et press her på vår skole om hvordan man skal kle seg og utseendet ditt. Det er heller ikke store forskjeller på fattig og rik, noe som kanskje kan være et press der dette kan være et tilfelle.
Escape
